Nok en gang har tiden flytt i fra meg. Men slik er det å være uføretrygdet og ”ikke ha noen å gjøre”.

Nei, da arbeidsløs er man ikke, selv om man går hjemme. Min tid forsvinner riktig nok fortere en jeg vill. Men det skyldes at man kan ligge litt lengre om morgenen og jeg bestemmer hva dagen skal bringe. Og slik gjør en litt lat, hvis jeg kan uttrykke meg på denne måten.

Først vil jeg si at det går fremmover med min høyre skulder, men da finner de jo mer nedover armen. Så nå har jeg også en betennelse i albuen, noe jeg har hatt lenge. Kroppen min liker ikke alle behandlingene med kortison, men de må jeg bare tåle. Om lommepungen liker alle behandlingene og vekta som kommer med kortison behandlingen kan jo være så sin sak. Humøret liker det ikke.

I dag er jeg to til tre ganger i uken til manuellterapeut og en gagn i uken til smertebehandling. Smertebehandlingen gjelder jo ikke bare skulder, men resten av den sørgelige kroppen min også. Ser lys i tunellen, for om manuellterapeuten kan gjøre armen min bedre så kan han kanskje hjelpe resten av kroppen min. Slik at symptomene blir bedre. Jeg skal også til kostholds ekspert for de tror jo mye kan skyldes allergi, noe jeg vet jeg har.

Men til tross for mye vonter har jeg fått lov til å strikke, så sant jeg tar det med ro da det er for vondt og etter behandling. Prøver å overholde den delene der for det har noe med det å ville bli bedre.

Litt har jeg fått gjort på dressen som jeg har til bestilling. Nå har jeg strikket ferdig genseren og luen. Det mangler å sy og sette i dusk på luen, og selvfølgelig feste alle tråer. Og det nesten ferdige produktet kan dere se her.

Nå står det igjen å strike votter og sokker. Og så ser jeg hva som blir igjen av garnrester til en liten overraskelse.

Hadde en runde hvor jeg så igjennom noen blogger, og kom da forbi vibbedille

sin blogg. Og hun hadde kjøpt noen aldeles nydelige garnnøster. Faren med slike fristelser er at man kjøper sjøl.

Så før jeg hadde tenkt tanken var 3 nydelige farger av rosa valør i min bestilling.

Dette garnet har jeg kjøpt fra 123knit.com .

New Zealand Lambs Wool, farge nr.130, 302, 117.

Jubileumsdressen til Norges skiforbund vokser. Det er ganske greit noen av dele å sitte foran tv å strikke, men mønsteret strikker jeg ikke til så veldig innteresante tv program.

Her skal dere få en liten smak på hvordan den blir.

Dette viser buksen, bolen på genseren og litt av en erm.

Se på alt det flotte jeg har fått. Ble helt slått ut da jeg pakket opp pakken og dette fine garnet kom frem.

To nøster med flotte farger og noe nytt garn jeg ikke har sett eller prøvd før G-B JIL color, som jeg antar er sokkegarn. Og et nøste i bomull som heter katia sambia. Nydelig farger på alle nøstene. Gleder meg til å strikke noe fint ut av dem alle sammen.

Bomullsgarnet skal jeg prøve å hekle meg et skjerf av, eller om jeg strikker. Det får tiden vise. Og de to andre nøstene må bli sokker til meg, for nå er mine utslitte. Og da trenger jeg nye.

To pakker te og en med mocha cafe chocolat. Nam. nam, nam...

Den en pakken lurte jeg veldig på, den var pakket inn i papir og var tung og i en rar form da jeg kjente uten på pakken. Og så var det en tank til å lage smykker med. Tette var noe jeg hadde tenkt å kjøpe meg, men ikke fått fingeren ut til å gjøre.

Og noen flotte perler.

Tusen takk min hemmelige venn, som jeg tro vet hvem er.

Dette garnet har jeg hørt om og siklet på via nette. Men har ikke tørt å handle fra utlandet.

I dag hadde jeg til oss manuellterapeut. Og i dag har jeg rotet noe utrolig mye.

Trodde jeg hadde forsovet meg og bare kastet meg inn i dusjen og tok bilen inn til Oslo. Er ikke så glad for å kjøre i Oslo. Men i dag hadde jeg ikke noe valg. Fikk parkert i nærheten av Majorstuekrysset og duret inn til manuellterapeuten. Han kom ut og hentet neste pasient og så rart på meg. Hva gjør du her??? Har ikke du time kl.11.00 Nei sier jeg, jeg kom jo for sent(bare 2min). Så da var det jo bare og tusle videre.

Men på Majorstuen ligger jo TJORVEN og det er jo det rene godteri huset for meg. Og der satt jeg en hel time og to meg eller ei. Denne gangen kom jeg for sent til timen (flau)

Garnet som tok min tid var jo selvsagt at de kom fra Danmark og hadde 3 store kofferter med garn med seg hjem, 30 kg. Skulle ønske de var mine.

Og så fikk jeg se silkegarnet fra Debbi Bless. Da var jeg solgt. Har vært flink å bare kjøpe et nøste. Men tror det er fare for flere selv om de koster 100 kr for bare 50 gram.

Jeg har nemlig hatt den store gleden av å få lov til å strikke med dette på strikkemaskin og det var bare en drøm, ikke så godt på pinner, hva gjør det!!!

Har lenge siklet på dette skjerfet som MMMARIANNE laget da jeg var på strikkekafé i sommer. Men med mitt ubehag for alt som heter stikkende skjerf, kom jo ikke det på tale. Nå har jeg begynt på DROP STICH SCARF.

Og mønsteret fant jeg her

Så er da pøven strikket.

Og i denne forbindelsen skal jeg strikke jubileumsgenseren 2008 til ei lita jente.

Mammaen har selv tatt ut noen aldeles nydelige lilla farger og hvit til genser og ullbuksen.

Her har jeg lånt bilde av mønsteret til Dale

Og så langt er har jeg kommet.

Søndag 3.8 begynte jeg på et babyteppe. Hadde ikke noe mønster som jeg hadde lyst til å strikke, men en liten ide i hodet.

I dag ble jeg ferdig med dette teppet som måler 110cm x 90 cm. Mønsteret har jeg komponert sjøl og garnet har jeg tatt fra garnlageret. Noe godt og gammelt bomullsgarn som heter PINGUIN. Pinner nr.4

Og ideen kommer egentelig fra Erica. Hun skrev inne på hobbyboden noe om å bruke strikkebøken vi har hjemme.

Jeg fant da mitt hullmønsster i boken som heter strikk abc for strikkeentusiaser

Og her kan dere skue det ferdige teppet, pent brettet sammen for å pakkes innog gi bort i gave til en liten babygutt på 1 uke.

Nærbilde av mønsteret.

Ja dere som har fulgt med, lurer vell på hvor det blir av ferdig blde av tuniken jeg har strikket på. Bilde ble glemt, og tuniken er allerde i bruk.

Lover bilde da jeg husker det.

Nå er vi nettopp kommet hjem fra min mor 's åttifemte bursdag.

Hvor vi har spist kaker og skravlet og kost oss godt.

Hun er sprek og oppegående dame som klarer seg sjøl. Men har i år begynt å smake på gikt i fingrene og knær. Men hun steller leiligheten sin selv og lager seg mat og går på butikken.

Da vi skal handle store ting er jo jeg med henne. Det skal jo være måte på hvor mye hun skal kunne bære selv.

Her er bilde av jubilanten