Nå er det lenge siden jeg har skrevet og lagt inn bilder her. Men tiden flyr fort, spesielt da man har med gamle syke mennesker å gjøre.

Jeg har vært ut og inn med min kjære svigermor på sykehuset nå i snart 4 uker.

Hun er vell som de fleste gamle mennesker og vill ikke ha lege hos seg. Det går snart over, pleier hun å si. Men i dette tilfellet gikk det ikke over og damen var meget syk da jeg endelig fikk lov til å tilkalle lege. Og da bar det inn på sykehuset med en gang. Der ble hun liggende hele uken og fikk permisjon i helgen. Da slipper jo sykehuset å ha så mye å gjøre. I dette tilfelle burde hun nok ha vært inne hele helgen. Så bar det jo inn igjen så fort helgen var over.

Nye prøver skulle tas og så fikk vi se hvordan det var. 

Hun kom inn med et hemoglobin på 4 og ble utskrevet med et hemoglobin på 9,23 pluss at hun da også hadde et relativt stort sår på tolvfingertarmen.

Men hun kunne faktisk ha død om jeg ikke hadde fått lov å ringe lege. For hun hadde så lite blod igjen at de ikke kunne måle de røde blodlegemene.

Men i all den ventetiden som har vært på sykehuset så har jeg fått strikket en topp fra Sandnes garn, mandarin 0804 barn/voksne. Jeg strikket toppen med ribbemønster nr. 23. Men jeg har gjort den litt om og strikket den lenger og stør størrelse slik at det bel en tunika.

Og den heldige eier ble hun som jeg er gudmor til, for det passet slik at det var hennes geburtsdag.

Og sånn ser den ut.

 

Så ble HYLL ferdig. Et skjørt jeg kommer til å bruke mye. Det sitter fint.

Det har kun gått med 200 gr. ISAGER BOMULIN til dette skjørtet og jeg har brukt pinner nr. 3. Så man kan jo si at det er et meget drygt garn.

Skjørtet var flott og strikke, men det skulle mangle med den fyldige og fine oppskriften fra Ruth Sørensen 

Jeg har ikke blogget det ennå, men det kommer senere. 

 

Så ble det 3 nye oppvaskluter til. Fant ut at de var flotte å strikke nå i påsken, hvor det blir en del tv titting etter å ha vært en tur ute i det fine været vi har fått her på Østlandet.

Dere kan jo se hvor langt våren er kommet hit. Her titter hestehoven opp av bakken og knoppene på buskene er blitt store. Det er tidlig vår i forhold til hva vi er vant med.

                    GOD PÅSKE TIL ALLE SAMMEN! 

Da var min tunika ferdig. Jeg har rekkte opp et sted mellom 20 til 30 sm og, så har jeg heklet rund nederst. Og da har jeg brukt samme bord som rundt halsen men mindre.

Nå ligger den til tørk slik at jeg kan ta den i bruk snart. 

Jeg ble ganske inspirert av NENAS sist jeg var på strikke kafé. Og her er da min første strikkede oppvaskklut.

Oppskriften fant jeg her hos MARIHØNAS LILLE VERDEN, for hun har lagt ut oppskriften HER

For en stund siden skrev jeg i bloggen min at jeg skulle være med i en prosjekt som heter The Snuggles Project of Hugs for Homeless Animals

Og her kan dere se hvor fine bilder jeg har fått tilbake av eier, med de 3 teppene jag har strikket til

Sandnessjøen Omplassering

Bare se hvordan de koser seg, og det er så godt å se.

Ingen tvil om at det er godt å sov her.

Det røde teppet er strikket i frikanter og her har jeg valgt å strikke i rett og vrang og laget mønster av det. Etter å ha heklet det sammen har jeg også heklet en kant rundt, bare for å få en ramme om teppet.

Det blå, lilla og mørke blått er strikket i rille strikk. Og her har jeg begynt med 3 masker og lagt ut til jeg fikk ønsket størrelse på lappen, for så å minske antall masker for å komme ned til 3 masker igjen. Her har jeg også heklet teppe i sammen og med en kant rundt.

Det gule med innslag av rust er strikket i rillestrikk og så heklet sammen med en kant rundt. Og på ale sammen har jeg valgt å bruke det jeg hadde av restegarn.

På torsdagen fikk jeg en ide om hvordan min nye tunika skulle se ut. Da hadde jeg på forhånd i flere uker sett igjennom mange ukeblader og div internett sider.

Så jeg satte meg ned og begynte med å tegne, og fortelle for meg sjøl. Så var det på tide med en liten strikkeprøve og frem med kalkulatoren og målebånd og penn.

Så var det å tenke å tegne dette ned på mønster ark. Og mitt hode ble dette bra. Så var det inn på rote rommet for å finne frem garn, og valgte en dyp men mørk lilla farge. I garnet alpaca. Dette er jo så godt å strikke med på strikkemaskinene.

Så var det å sette seg ned og legge opp. Alt gikk bra helt til det plutselig var slutt på tråden, og jeg satt ikke der og da og tittet på garnnøstet siden det var en stort og fint nøste.

Lurer på om det har vært noen på rote rommet og sabotert hjelpegarnet mitt, for på flere steder var det rett og slett klippet/skjært i stykker garnet. Men jeg fikk da til slutt funnet den enden som var hel. Phuuu...

Så var det bare og strikke i vei, og det gikk veldig bra. Ikke noen problemer. Alt gikk på skinner. Og jeg tenkte i mitt stille sind at "noe" må jo skje.

I helgen har jeg sittet og heklet rund på halsen sydd sammen siden og strikket og tovet et stykke tøy, som jeg har igjen klippet ut et hjerte og sydd på kjolen mitt foran.

Så var det endelig den siste prøven (for jeg hadde prøvd at den passet).

Stod nå der framfor speilet og synes noe var rart, men hva???

Så sier min mann, var det ikke tunika du skulle strikke??? Hvor på jeg svar, jo. Hvor på min mann sier at dette er jo kjole, den rekker deg jo helt ned over knærne.

Da fikk jeg se hva som var feil. Da var det bare å begynne å rekke opp, men det er jo ikke alltid så lett da man har sydd, men jeg har fått det til å nå skal jeg sette meg foran strikkemaskinen på nytt og legge opp tunikaen. Men her kommer bildene fra hvordan den ser ut, føre jeg oppfattet at den var for lang.

                                                  
                        

 

 Helt nederst på kjolen har jeg markert hvor jeg skal, ta av kjolen. Så nå er den reket opp og klar til å hektes på strikkemaskinen for å strikke på en liten kant til å brette inn.

Her kan dere se nærbilde av hvordan halsen er laget, med en liten heklekant.

Så har jeg strikket en liten lapp, tovet og klippet ut et hjerte og sydd på som pynt.

som har fulgt meg i mange år, er hvordan vi blir som eldre.

Og for en lang tid tilbake fant jeg dette lille diktet i en avis. Og har bæret det med meg i mange år.

Nå er lappen med diktet på blitt slitt og gult, men det ligger fortsatt i min lommebok og har gjort i mange år.

Og i dag fant jeg ut at jeg vil dele dette med dere.

LIVSKRAFT 

Barnet i oss

lever lenge

det ser vi godt

i eldre år.

Best har de det

de gamle når

- barnet er livskraftig

- humoren saftig

og ikke tørket inn.

Det skjer

i altfor mange sinn

dessverre.

da er der verre-

                        
                    Herbjørg M. Tokle.

Dette er vakkert!